Noe av det første jeg lærer mine kursdeltakere er å ha belønningen godt skjult i lomma når de trener – helt til (minst 0,5 sek) etter klikket. Adferden skal først utføres av hunden – først da kommer belønningen fram i lyset!
Det finnes (som alltid) noen unntak fra denne regelen. Men la meg være veldig tydelig: De fleste tilfellene jeg ser der trenere holder godbiter eller leker synlig i hånda under trening, handler IKKE om strategiske unntak fra regelen, men mye mer om regelrette uvaner som treneren har lagt seg til. Dessverre ofte på bekostning av langsiktige resultater. La meg forklare litt nærmere.
Når vi trener en bestemt adferd, trener vi aldri bare selve adferden – vi trener alltid adferden i en kontekst. Det er derfor vi alltid analyserer både
A – B – C (antecedant – behavior – consequence)
…og ikke bare B, når vi vil forstå en adferd.
Sagt på en annen måte: Det hjelper ikke at adferden ser bra ut, hvis den bare forekommer i en helt annen situasjon enn du egentlig trenger den! (det er f.eks. ikke tillatt med synlig belønning på konkurranser…)
En kontekst (situasjon) består av flere forskjellige stimuli (trenerens bevegelser/ord/lyder, synsinntrykk og lukter i omgivelsene osv). Når en adferd forsterkes under trening, forsterker vi ikke bare adferden – vi forsterker adferden i nærvær av bestemte stimuli (Antecedants).
Når en adferd forsterkes i nærvær av et (eller flere) stimuli, vil disse stimuli raskt få stimuluskontroll over adferden. Stimuluskontroll defineres som at «adferden utføres oftere når stimuli X er tilstede, sammenlignet med når stimuli X ikke er tilstede».
Vi tar ikke telefonen når den ikke ringer – bare når den ringer først. Vi sjekker ikke postkassen sent på kvelden (hvis vi har hentet posten tidligere på dagen).
På samme måte er det med synlig vs. usynlig belønning. Hvis en adferd under innlæring blir forsterket mange ganger når treneren har belønningen synlig i hånden vil dette være MEGET fremtredende stimuli som raskt får stimuluskontroll over adferden. Selvfølgelig kan dette trappes ned etterhvert som treningen går framover, og jo raskere du fjerner den synlige belønningen, jo mindre fare for hjelpeavhengighet er det. Så man KAN slippe delvis unna litt slurv i starten av treningen.
Men spørsmålet mitt (som er opptatt av å optimalisere hundetreningen mest mulig) er imidlertid: Hvorfor vil noen bruke mer hjelp enn nødvendig som må fjernes senere (og som hunden kan bli hjelpeavhengig av) NÅR DETTE IKKE ER NØDVENDIG? Det er jo så UTROLIG enkelt å holde belønningen skjult i lomma, og først dra den fram etter klikket?
Eller – er det egentlig så enkelt? Er jeg kanskje litt for rask her…?
Ved nærmere ettertanke tar jeg kanskje litt for lett på problemet. Det ER faktisk ikke så enkelt å alltid ha belønningen skjult i lomma – når man først har blitt vant til å holde den klar i hendene. Det blir på samme måte som å si at «det burde være enkelt for en spilleavhengig å bruke pengene på bedre ting enn å spille dem bort», eller at «det burde vært enkelt for en alkoholiker å ligge unna flaskene». Så jeg beklager min mangel på empati – jeg innser at det ikke er så enkelt…
Det er to hovedgrunner til at det er så avhengighetsskapende å holde belønningen i hendene når du først har fått smaken på det:
- Det er arbeidsbesparende (og mennesker er som kjent noen bekvemmelige dyr). Og jo sjeldnere du gjemmer belønningen i lomma, jo mer slitsomt vil det føles for deg de gangene du faktisk gjør det riktig, ettersom du vil mangle gode mekaniske ferdigheter i å dra leken/godbitene fort opp/ned av lomma. Og jo dårligere mekaniske ferdigheter du har i å dra belønningen opp/ned, jo mer behagelig vil det føles å i stedet ha belønningen lett tilgjengelig i hånda.
- Og viktigst av alt: Jo oftere du går med belønningen synlig, jo bedre vil hunden din gå når belønningen er synlig (sammenlignet med når belønningen er skjult). Det at hunden går dårligere enn vanlig oppleves ofte svært ubehagelig for hundetrenere. Det betyr at riktig adferd (gjemme belønningen i lomma) faktisk blir straffet de gangene den forekommer (hunden din trener deg like mye som du trener den…). Og samtidig – det at hunden (tilsynelatende) går bra, er ivrig og utfører adferdene med fart og intensitet er MEGET forsterkende. Det er som heroin for hundetrenere. Ikke rart at noen og enhver kan bli hekta…
Hvis du helt fra starten er nøye med å alltid ha belønningen skjult i lomma, blir ikke dette noen issue. Når du aldri har vært hekta på stoff, har du ikke noen problemer med abstinenser heller. Du vil da ha så bra mekaniske ferdigheter i å dra belønningen opp/ned av lomma at du knapt tenker på det – det er bare en helt naturlig del av treningen som går mer eller mindre av seg selv. Og ikke minst – hunden din går jo uansett nøyaktig like bra/ivrig/intenst med belønningen usynlig – det er jo det den er vant til.
– «Jamen, jeg får ikke forsterket i riktig posisjon hvis jeg ikke har belønningen klar i hånda»,tenker du kanskje.
Vel, det er derfor vi har KLIKKEREN in the first place! Klikkeren er en «bridge» mellom øyeblikket der du MARKERER riktig adferd, og når belønningen blir servert 1-3 sekunder senere. Det er akkurat dette klikkeren er laget for!! Belønningsplassering er noe du kan bruke I TILLEGG til klikkeren, men ikke som erstatning for den.
Som klikkertrener må du faktisk våge å STOLE PÅ KLIKKEREN. Hvis du er en belønningsplasseringskontrollfreak vil dette være vanskelig i starten (ikke minst fordi du sannsynligvis har slurvet så mye med å holde arbeidsposisjonen etter klikket i flere år, slik at hunden din ikke hører spesielt mye på klikkeren uansett). Det er fort gjort å havne i dårlig selskap når man først havner på kjøret…
Men til alle som er hekta på synlig belønning – vit at det finnes håp! Og det begynner med å ta valget om at fra nå av skal jeg holde meg nykter og trene mest mulig optimalt (med belønningen skjult!). Du bestemmer deg for å tåle å stå i det lille ubehaget det innebærer å lære de nye mekaniske ferdighetene du trenger mens det pågår – og om ikke så lenge vil du ha fått du fått så bra flyt på de nye mekaniske ferdighetene at du ikke tenker over det lenger.
– «Men hva om vi trener med omvendtlokking – da må vel belønningen være synlig?» Godt spørsmål! Jeg skriver sikkert mer om omvendtlokking senere… 🙂
PS: Litt tørrtrening kan kickstarte de nye gode vanene! Her er et par eksempel på øvelser du kan kjøre på egen hånd før du henter fram hunden. Start kontrollert med langsomme bevegelser, være nøye med å holde hendene rolige til etter klikket – og la tempoet øke naturlig etterhvert som bevegelsene dine får bedre flyt.