De fleste oppdrettere vil at valpekjøperne skal gå valpekurs, og valpekurs er ofte det eneste kurset mange hundeeiere går. Det er en viktig arena for sosialisering og å få innsikt i hvordan hunder lærer. Dette innlegget handler om valpekursopplevelsene til lille Sigurd.
Når jeg begynte å trene hund, hadde jeg allerede lest det som var tilgjengelig av hundebøker på markedet (det var forresten ikke så veldig mye sammenlignet med det utvalget som finnes nå). Og når jeg fikk min første hund, var hun en 7 år gammel pointer som ble pensjonert fra trekkhundlivet. Jeg gikk noen lydighetskurs med henne, så når jeg fikk min første valp, mente jeg selv at jeg kunne alt for mye om hund til å kaste bort tid og penger på et valpekurs. Den innstillingen dro jeg i grunn med meg med de to neste valpene, også. Først når jeg fikk Jazz, begynte jeg å gå valpekurs, og da hadde jeg trent aktivt hund i 20 år.
Jeg har vært så heldig å få være med «på kjøtt og flesk» på valpekurs med Sigurd nå i vår. Da er jeg med på kurset, men styrer meg selv, sånn at jeg ikke tar opp instruktørtid. I tillegg kan jeg stille som hjelpeinstruktør dersom det er nødvendig eller ønskelig. Bildet over er fra Romsdal hundeklubb sitt valpekurs med Hege Ertvåg som instruktør. Og over påske skal jeg delta på Tone Mork sitt kurs, som er et kurs i hverdagslydighet, og som holdes på forskjellige plasser hver gang. En super måte å både få generalisert øvelsene og å fortsette å oppføre seg pent rundt forskjellig typer hunder (så kom igjen, folkens – meld på!).
Når jeg deltar på slike kurs, veksler jeg litt mellom å jobbe med mine greier (jeg er jo bare med på kjøtt og flesk), og da trener jeg f.eks. på å slappe av selv om andre jobber, engasjere seg hos meg med forstyrrelser, kindereggøvelsen , sladretrening, kontaktlyd og stopplyd.
Jeg har fått litt spørsmål om hvorfor jeg går valpekurs, istedenfor å bare bruke klubbtreningene:
- Jeg får møte et utvalg forskjellige raser som vanligvis ikke dukker opp på hundetrening, men som er nyttige å få se og knytte positive
Første tur på stranda – det var veldig gøy! ting til. Mange raser har en bygning og en mimikk som virker veldig provoserende på andre hunder, og dette er en super mulighet til å treffe de før slyngelalderen begynner.
- De rasene man treffer på valpekurs, er sånne som ikke nødvendigvis kommer på konkurranser og treningene, men det er sånne hunder vi møter på tur, og som går forbi hagen vår tusen ganger om dagen.
- Mens aktivitetsnivået og tempoet på hundene som trener i klubben ofte er veldig høyt, er valpene roligere rett og slett fordi de stavrer rundt på de små babybeina sine. Det gjør at forstyrrelsesnivået er mer moderat, og det er en fin start på treningskarrieren. Det er også bra å oppleve hunder som ikke er i høygir til enhver tid.
- Hundene på hundetrening er ofte i full lek eller full fart – det slipper jeg på valpekurs. Det kan bli litt vel vanskelig med en gang – eller om det ikke er det, så er det ihvertfall nyttig å oppleve hunder som ikke bare er i full sprintmodus.
- Det er kjekt å være i ei gruppe der alle jobber med det samme, og er på samme stadium (selv om jeg av og til går bananas med mine egne greier, da).
