På Canis sitt klikkerinstruktørkurs lærer man ikke bare om hvordan man skal bruke læringsprinsippene mest mulig effektivt i hundetreningen. Et av prosjektene studentene jobber med å løpet av året innebærer også å bruke det de kan om forsterkningsprinsipper og vitenskapelig hundetrening til å påvirke sin egen adferd i ønsket retning.

Å jobbe med dette gjør ofte at man får et helt nytt perspektiv på adferd og læring. En ting er å se at hunden vår lærer. Noe annet (som egentlig er det samme!) er å kjenne på kroppen selv hvordan vår egen adferd påvirkes i forskjellige retninger av miljøfaktorer – som vi selv kan tilrettelegge på en strategisk måte. Her er Lena Irene Syversen sin utmerkede besvarelse.

 

---

 

Hva er livet uten Pepsi Max?

Tekst: Lena Irene Syversen

Jeg elsker Pepsi Max. Og jeg hater at jeg elsker Pepsi Max! Plastflasken, ½ literen, 1,5 liter eller boksen. Så jeg er blitt god, veldig god, på den vanen. Helt på flyt, ja jeg vil faktisk kalle den automatisk.

Heldigvis kan vi endre uønskede vaner. Hvis vi har viljestyrke nok og god nok selvbeherskelse!

Nei, vent nå litt. Morten (Canis) sier at adferd ikke har noe med viljestyrke å gjøre. Åh, takk og lov, nå trengte jeg ikke ha dårlig samvittighet heller….. jeg er bare et produkt av min miljøpåvirkning.

Jeg har ikke hatt de store utfordringer i livet som ikke lot seg løse. Imidlertid når det gjelder Pepsi Max – eller rettere sagt mangelen på – kan det komme nærmest katastrofale tanker. Når jeg går på fly for en lang reise er jeg ikke redd for at flyet skal styrte – jeg er redd jeg går tom for Pepsi Max for det selger de ikke på fly!

Hvis jeg går tom sent på kvelden, hva hvis jeg våkner utpå natten og er tørst? Jo, da har jeg bunkret noen flasker ekstra i garasjen. Viktig å være forberedt – i tilfelle krig.

Jeg oppbevarer tomflasker i en stor sekk i garasjen og leverer til panting når jeg har fått 2 fulle sekker. Det tar ikke lang tid. De fleste flaskene er tomme, men i noen er det en slump igjen. De har ved et par anledninger reddet meg i nøden. I ren desperasjon gikk jeg ut i garasjen, så ned i sekken (den er gjennomsiktig – har jo tenkt på alt).  Da kan jeg umiddelbart se hvem som inneholder en liten munnfull. Lengselen stoppes, behovet dekkes og desperasjonen avtar. Smaken er ikke bra, men Pepsien går ned, selv varm og doven.

Jeg hater også å pante flasker. 2 fulle sekker med tomflasker — ikke mange ganger jeg har fått levert alle på en gang. Hver gang skjer det noe slik at automaten stopper eller er ute av drift. Et par ganger har jeg rett og slett bare kastet alle tomflaskene også, men det er ikke bra, ikke politisk korrekt og kjenner jeg blir litt skamfull…(alle disse unødige ordene som svirrer). Tror ikke det har skjedd en gang at jeg har fått levert alle flaskene uten å hente betjeningen. I ettertid burde jeg jo selvfølgelig ha samlet data på det.  Antageligvis stemmer det ikke, det bare føles sånn.

Forsøkene på å endre min vane har vært mange. Jeg har lest mye, skaffet med kunnskap; om innholdet i brus, skadevirkninger av brus, sett de fleste TED talks på Youtube med hvordan endre vaner.

Boka; «Få ting gjort!» har leg lest flere ganger. Jeg har til og med  jobbet med  mennesker som skulle endre vaner. Alt fra trening, kosthold og røykeslutt. Til å bli flau av… (riktig nok nå er bare «flau» et ord som svirrer inne i hjernen som ikke har noen betydning lenger etter et annet Canis webinar).

Jeg starter på mandager, alltid. Da er jeg i gang med entusiastisk optimisme som daler omvendt proporsjonalt etter som timene går. Til hodepinen kommer snikende og bankende innpå. Kroppen skriker etter mer – eller er det hjernen? Lengste oppholdet ble stort sett til 21 tiden – da var det rett og slett å kjøre ned på bensinstasjonen og kjøpe inn ikke en flaske, men MANGE.

Jeg trodde at jeg drakk ca. en flaske á 0,5 l ca. hver dag. I helgene kanskje litt mer.

Så observerbar adferd og notering av faktiske forhold i form av opptelling ble nødvendig.

I løpet av en 4 ukers periode loggførte jeg hver slurk jeg tok. Resultatet var ikke mindre enn oppsiktsvekkende – og alarmerende!

Resultatet ble den nette sum at 55 flasker 0,5 l, + 9 bokser + 10 glass (3 dl) ble fortært. Det gir gjennomsnitt  1,2 liter Pepsi hver dag.

Hm, jammen en god del mer enn jeg hadde trodd.  Jeg foretok samtidig en kartlegging på hvor jeg drakk og når.

Mest var det i bilen, til og fra jobb, på jobben. Rart i grunn at jeg får i meg så mye på jobb. Jeg jobber inne på en operasjonsstue, med munnbind og ikke mulig å ta med en flaske inn dit, men har ofte lange dager. 70 % av inntaket ble inntatt vekk fra heimen og mye i bilen. Mange turer til Trysil så går det med en del.  Ikke helt til å tro, men data lyver ikke.

Jeg er jo klar over at mennesker generelt sett underrapporterer slik ting som matinntak, røyking, pengebruk etc. så det gjaldt jo også meg.

Jeg hadde jo tenkt tanken at jeg kanskje brukte litt vel mye penger på brus. Men det feide jeg fort vekk. De pengene hadde sikkert blitt borte uansett.

Men så bestemte jeg meg for å sette opp et regnestykke. Siden mange av Pepsiene ble fortært i bilen ble de også kjøpt på veien – på bensinstasjoner.

Så om overraskelseneble stor på antall Pepsi drukket ble den ikke mindre av summen jeg brukte i løpet av de 4 ukene. Tallet ble 2948,- kr på brus på 4 uker, dvs. 737,- pr uke .

Totalsum for et år er 38 324,-.

«PAVLOV sitter på skulderen» -ja der sitter han godt og det har han gjort i mange år. Og han har vært dyr. Jeg har ikke engang turt å gange det opp med antall år.

I 4 uker var kriteriet maksimum inntak 1 glass = max. 2,5 dl. pr dag. Lapp på kjøleskapet som jeg krysset av når den daglige rasjon var inntatt. Det fungerte etter planen. Faktisk var det noen få dager jeg ikke drakk noe, men ved to tilfeller (på jobb!) drakk jeg 0,5 l begge ganger.

9.mars var D-dagen. Det var en lørdag og jeg hadde ikke Pepsi igjen… Da satt jeg inn støtet. Leverte alle tomflasker til butikken så jeg ikke falt for fristelsen å gå å drikke slumper. Etterfulgt av 2 forferdelige dager med hodepine, vann og Pinex men når det var over har jeg pr. d.d. ikke hatt lyst på Pepsi Max.

Hva var det som gjorde at jeg sluttet og fortsatt er brusfri..

Jeg samlet observerbare data og jeg satte de opp en i tabell. På den måten fikk jeg eksakt oversikt over forbruk. Og det førte til mer nysgjerrighet på hvor jeg drakk mest brus og ikke minst hva dette kostet rent økonomisk. Det var forsterkende til å gjøre noe annet.

Jeg begynte å ta med vannflaske i bilen, i veska på toget og på jobb.

Jeg lagde meg klikkpunkt (selv Tag teach) på;

• kjøre forbi bensinstasjonen
• Gå forbi kiosker
• Kjøpe noe annet som jeg hadde lyst på når jeg var i butikken
• Så endret jeg klikkpunktet (etter ACT og mindfull webinaret) til å faktisk gå inn i butikken og stå og bare kjenne på følelsen av å stå foran alle Pepsi flaskene

For hvert klikk samlet jeg opp «gule merker» og disse merkene kvalifiserer til innbytte i forskjellige belønninger.

Så for å tease meg opp til starten tok jeg hull i ørene den 13/2 og nå venter et par diamantøredobber til påske!  Belønninger jeg gav til meg selv;

• Hull i ørende 13/2 – kan vel kalle det lokking/fristing- hadde ikke sluttet riktig ennå…
• Fotmassasje
• Dobbel spa time
• Nytt antrekk inkl. sko
• Påmelding til neste år Clicker-Expo !!
• 9. mars 2020: Kjøpe noe jeg har lyst på- har jo litt av et budsjett!

Jeg målte flyt på min adferd. Jeg satt opp et mål for å endre adferd (få inn en ny adferd). Jeg lagde et belønningssystem og positivt forsterket meg selv.

Det beste med dette prosjektet er jo at mestringen i seg selv er selvforsterkende. Ikke bare på den vanen men også smittsomt fordi man får lyst til å lage seg nye mål.

D-dagen var 9/3 2019 og jeg holder ennå uten egentlig å tenke på det. Fordi jeg også gjør noe annet i samme situasjon. Og jeg gjør det mye så nå snart er det helt på flyt… og med hånden på hjertet kan jeg faktisk meddele at jeg ikke en eneste gang har hatt lyst på Pepsi Maxi hvis jeg ser bort fra de 2 første «avbrusingsdagene»!  Ikke at jeg aldri skal drikke et glass Pepsi i fremtiden, men kriteriet skal fortsatt da være kun 1 glass pr gang og aldri mer enn 2 glass pr uke.

Så livet er faktisk også helt topp uten Pepsi Max.

Takk for at det var et selvtreningsprosjekt som en del av denne eksamen. Det var gull verdt !

Og ja, Morten – data er SEXY !