«Kontakt er det viktigste i hundetrening!» Hvis du har trent hund noen år har du helt sikkert hørt noen varianter av det utsagnet. Og det høres jo såpass fornuftig ut at hundeeiere sjelden tenker noe mer over det. Klikkertrenere er ikke noe unntak – kanskje tvert imot. Det er veldig vanlig å «klikke for kontakt», enten som oppvarming eller når ting blir litt vanskelig for hunden, «for å få den igang igjen».

Ukens tips fra meg er derfor kanskje litt uventet, men her kommer det: SLUTT Å KLIKKE FOR KONTAKT!!

OK, takk for i dag, nytt tips kommer neste uke!

Om jeg kan forklare dette litt nærmere sier du? Vel, det kan utdypes på forskjellige måter. Et greit sted å starte er kanskje ved å minne om at «kontakt» egentlig ikke finnes. «Kontakt» er et abstrakt begrep, på samme måte som «relasjon» og endel andre vanlige hundebegreper.  Kontakt er i beste fall en veldig lite spesifikk adferdsbeskrivelse. Men hvis du graver litt mer blir de fleste enige om at det handler om at hunden skal «ha øynene rettet mot deg» eller en variasjon av dette.

Men i hvilken situasjon skal hunden se på deg? Når du står rolig eller når du beveger deg? Hele tiden? Men hva om den er på vei vekk fra deg, som f.eks. under en fremmadsending? Skal det fortsatt være «kontakt»? Og er dette samme type «kontakt» som når hunden står foran deg og ser på deg? Skal hunden «tenke» eller «fokusere» på deg hele tiden samme hvilken retning den jobber i? Hvordan kan du vite hva hunden tenker eller «fokuserer» på?

Dette er innviklede spørsmål. Og en hyggelig bieffekt av å følge ukens tips, er at du trenger egentlig ikke å forholde deg til dem!

Så hva er alternativet? TREN MANGE FORSKJELLIGE ADFERDER! Jepp, simple as that. «Å se på deg» kan være én av disse adferdene – men husk at det også finnes over 100 andre det kan være greit å trene!

Tren inn alle grunnferdigheter du trenger til den hundesporten du jobber med, og enda noen ekstra for moro skyld. Og tren dem inn godt – det vil si helt opp til flytmålet slik at flest mulig av adferdene er godt «automatiserte». Kort sagt – gi hunden et STORT adferdsreportoar med mange forskjellige (mest mulig selvstendig utførte) adferder som den kan utføre bra, i flere forskjellige situasjoner.

– «Jamen, er det ikke enklere å trene inn alle disse adferdene hvis vi har kontakt først?» Det er nettopp her problemet ofte ligger. Det hundeeiere flest kaller «kontakt» er ikke én bestemt adferd.

«KONTAKT» (hvis jeg skal bruke det ordet) ER DET DU GARANTERT HAR NÅR HUNDEN DIN KAN UTFØRE MINST 30 FORSKJELLIGE ADFERDER SKIKKELIG BRA!

Hvis du bare blir stående å «klikke for kontakt» tar det imidlertid unødvendig lang tid å komme i til dette nivået. Når du «klikker for kontakt» klikker du ikke bare at hunden «ser på deg». Du klikker også at hunden «står passivt foran deg».

Det er greit at hunden kan dette også, men når altfor mange klikk kommer kun for at hunden står rolig og kikker opp på deg (noe som er veldig enkelt for hunden å gjøre), hvorfor skal den da ta seg bryet med å tilby andre adferder? Jeg kaller dette for «Gratisklikking».

Og når gratisklikking havner på ville veier, fører det til mer passive hunder (ikke akkurat det vi vil ha når vi klikkertrener…) Det er jo så mye enklere å bare stå her og la mor eller far klikke og mate meg med godbiter, og hvis noe blir vanskelig kan jeg bare melde meg ut litt, så begynner eieren min snart å klikke for kontakt igjen.

Høres det kjent ut…?

Mitt råd er derfor å kutte ut all denne «gratisklikkingen» og i stedet jobbe MÅLRETTET med å shape inn stadig flere nye og forskjellige adferder, med stadig bedre flyt. Lag deg en liste over alle adferder du vil lære inn, og sett i gang! Og ikke slutt å trene disse adferdene før hunden kan dem så godt at han kan gjøre dem «i søvne».

Det «å se på deg» er så innebygget i mange av disse adferdene, at du ikke knapt trenger å gi bort gratisklikk kun for dette.

• Når presenterer du target sticken? Når hunden ser på deg.
• Når begynner du å gå fri ved fot? Når hunden ser opp på deg.
• Når gir du signalet «ligg»? Når hunden sitter i utgangsstilling og ser opp på deg.
• Når roper du på hunden under innkalling fra sitt? Når hunden sitter og ser på deg.
• Osv.

Kort sagt: DET ER I PRAKSIS UMULIG Å KLIKKERTRENE ADFERD SOM BLIR FORSTERKET AV DEG, UTEN Å OGSÅ FORSTERKE «SE PÅ DEG» SOM EN DEL AV PAKKEN. Og derfor trenger du ikke overdrive denne tvangsmessige «kontaktklikkingen». Juster om nødvendig heller kriteriene dine for alle de andre mye kulere adferdene du vil lære inn – og sett igang med å trene disse!

Bygg opp et stort, variert adferdsreportoar hos klikkerhunden din – så trenger du ikke å bekymre deg mer for kontaktspøkelset.