I dag jobbet vi mye med innlæring av meldingen på flere av hundene. Når jeg underviser i rundering lærer jeg kursdeltakerne at det er lurt å veksle mellom tre varianter når det gjelder bringkobbelmelding:

1. Direkte belønning
2. Løsbitt
3. Fastbitt

Jeg anbefaler å veksle mellom alle tre varianter også når hunden har lært å melde med både løs- og fastbitt. Mitt ideal er at når bringkobbelhunden kommer fram til en figurant, skal den kunne

1. gå rett i direkte belønning hvis figuranten klikker (og deretter begynner å belønne),
2. ta løsbittet hvis de ligger et løsbitt på bakken foran figuranten, ELLER
3. ta fastbittet hvis figuranten ikke klikker og belønner (og det heller ikke ligger et løsbitt i nærheten).

Jeg ønsker at vekslingen mellom disse tre variantene skal være problemfri for hunden. Hunden skal for eksempel melde like bra med fastbittet selv om den har kjørt 30 direkte belønninger de siste 30 funnene.

Hva er så grunnen til at jeg ikke bare kjører fastbitt hvert eneste funn når hunden først har lært dette? Det er to hovedårsaker:

• Å kjøre direkte belønning gjør at du kan konsentrere deg utelukkende om søket i noen økter. Når hunden ikke må melde kan man kjøre mange flere utslag før hunden er utslitt, og vi fjerner noen feilkilder hvis hunden ennå ikke er helt sikker på enkelte momenter i søket eller meldingen.
• Å kjøre direkte belønning eller løsbitt gjør at du forebygger avstandsmeldinger, og at hunden ikke blir altfor triggerhappy på fastbittet.

Mange er skeptiske til å veksle på denne måten, fordi de mener at hunden blir dårligere til å melde med fastbittet hvis den av og til får direktebelønning hos figuranten. Jeg har forståelse for at folk tror dette. Men likevel – det er en misforståelse.

Det som er saken er at fastbittmeldingen til hunden din verken blir dårligere eller bedre av at du kjører direkte belønning av og til. Meldingen din er så god som den er, og dette forandres ikke av at du kjører direktebelønning eller ikke. Hvis meldingen din ikke er godt nok innlært ennå, vil direktebelønning noen ganger kunne føre til at hunden ikke tar fastbittet etter å ha kjørt flere direktebelønninger på rad – dette er riktig. Men meldingen din er nøyaktig like god som før… Det er bare det at svakheten nå kommer fram i lyset.

Hvis meldingen din derimot er godt nok innlært, vil hunden kunne veksle totalt problemfritt mellom direkte belønning og fastbitt/løsbittmeldinger – selv i samme treningsøkt. På slike hunder kan man veksle totalt uforutsigbart, og det er aldri et problem. I stedet ser man at bringkobbelmeldingen blir veldig sikker. Avstandsmeldingen blir effektivt forebygget, og man får inn den viktige 2-sekunders sikkerhetsmarginen vi skriver om i «Rundering i teori og praksis».

Til slutt kommer noen enkle råd til deg som vil veksle mellom alle tre varianter med best mulig resultat og minst mulig komplikasjoner:

1. Start tidlig med å trene bringkobbelmeldingen (på appellbanen) paralellt med at du starter søkstreningen i skogen. Ikke vent til hunden er 2 år og har rundert hele livet med direkte belønning i skogen fram til da.
2. Baklengskjed bringkobbelmeldingen!
3. Få skikkelig flyt på bringkobbelmeldingen. Den skal være overtrent og kvalitetssikret etter alle kunstens regler slik at hunden (nesten) aldri gjør feil når du tar meldingen ut i skogen.
4. Figuranten skal alltid klikke før han starter direktebelønning – dette gjør det enda tydeligere for hunden når den skal melde, og når den bare skal gå i lek.Når hunden melder med løsbitt eller fastbitt klikker i stedet figuranten når hunden kommer ut på påvisning.
5. La alltid bringkobbelet henge på hunden selv om du kjører direktebelønning slik at hunden venner seg til dette.
6. Finn balansen: Hvis hunden er veldig triggerhappy, kjører du flere direktebelønninger. Hvis hunden har litt tungt for å ta fastbittet, kjører du flere repetisjoner med fastbitt til hunden får flyt på meldingsadferden.

Bruk sunn fornuft, så kommer du langt. Lykke til med meldingstreningen!