Modellering vs. forståelse

Modellering vs. forståelse

Det finnes mange «dyktige» kurselever  som pliktoppfyllende og nøyaktig gjør nøyaktig som instruktøren sier. Men det finnes også en annen gruppe kurselever (eller boklesere for den saks skyld). Denne gruppen ser noe mer. De ser noe dypere og mye viktigere enn den treningen som foregår på overflaten…

De kurselevene som bare gjør som instruktøren sier, lærer fint hvordan metoder og teknikker skal utføres trinn for trinn. Dette kan gi rask framgang, men når de på neste kurs møter en instruktør som trener helt annerledes, gjør de som denne instruktøren sier i stedet – selv om dette er noe helt annet enn de lærte hos forrige instruktør. De blir dermed fort hoppende fra metode til metode uten noen rød tråd (ofte til stor forvirring fra hunden). Grunnen er at de kun har lært å kopiere eller følge en oppskrift, og dette har som regel svært begrenset verdi.

Men det finnes også kurselever som ser noe mer enn den praktiske treningen som foregår på overflaten. Har du noen gang hatt en a-ha opplevelse? Da vet du hva jeg mener med begrepet «innsikt». Å ha en innsikt vil si å se eller forstå noe på et dypere nivå. Du ser ikke bare hvordan noe blir gjort i praksis – du forstår virkelig de dypereliggende prinsipper som ligger til grunn for treningen. Og du ser umiddelbart hvordan det samme prinsippet kan brukes i mange andre situasjoner. I det samme du får innsikten er det nesten som om du kan føle det i hele kroppen. Har du opplevd noe sånt før?

Jeg bruker ofte å si på kurs eller forelesninger at verdien av dette kurset ligger ikke i det jeg sier. Verdien ligger i hvilke innsikter DU har i løpet av kurset (eller når du reflekterer i etterkant av kurset). Det jeg sier, glemmer du fort. Innsiktene du gjør deg er dine for alltid.

Det som er litt moro (og av og til frustrerende) med innsikter, er at du kan ikke kontrollere når de kommer. Som instruktør kan du formulere deg genialt (ifølge deg selv), men det er ingen garanti for at en kurselev ser det du vil at de skal se med en gang. Derimot er det ikke uvanlig at innsikten kommer når de sitter i bilen på veien hjem fra kurset. Eller kanskje når de går en tur med hunden neste dag eller neste uke.

Noe av det beste du kan gjøre som instruktør for å øke sjansene for at elevene får slike innsikter, er å overlate mest mulig av tankevirksomheten til elevene selv (det bør forresten være et kjent konsept i klikkertrening). I stedet for å gi dem en genial kriterieplan, kan du i stedet bare gi elevene en målsetning og deretter be dem sette opp sitt eget forslag til kriterieplan selv. De vil lære mye mer av å sette opp en ganske bra kriterieplan sammenlignet med å få servert en «genial» kriterieplan som er fiks ferdig levert fra instruktøren. Etterpå kan du som instruktør eventuelt gå inn og stille spørsmål til kriterieplanen som får elevene til å reflektere og se eventuelle forbedringsmuligheter på egen hånd.

Noe annet som er viktig er at man som instruktør unngår å fokusere for mye på de overfladiske metodene, og med jevne mellomrom minner om de viktigere dypereliggende prinsippene som ligger til grunn for metoden. Det er disse det er viktig at elevene virkelig «ser» og forstår, ettersom de da mye lettere kan løse framtidige utfordringer på egen hånd.

Metoder og teknikker har kort holdbarhet – prinsipper holder gjerne i 100 år eller lenger…

An adorable live preschool Pinocchio marionette dancing, strings and all. On a white background.
Ved å detaljstyre en kurselev kan man tilsyneletande få rask framgang. Men hva lærer de egentlig…?

Og sist men ikke minst tror jeg det vil være et stort skritt framover om vi som hundeinstruktører i større grad begynner å «gi feedback» i stedet for å bare «gi råd».  Når du gir råd forteller du eleven hva han/hun skal gjøre. Dette kan gi rask framgang der og da, men du har liten kontroll på om eleven bare er flink til å «gjøre som du sier» eller om han faktisk har forstått noe mer.

Å gi feedback vil si å «speile tilbake» det eleven gjør under treningen. Du gir ingen råd eller instruksjoner – du bare beskriver objektivt hva du så (og hørte) at eleven gjorde i løpet av treningsøkten. Eleven blir da mer oppmerksom på egen adferd – og kan deretter gjøre sine egne innsikter om hva han/hun bør forandre/forbedre i neste økt. Ved å finne sin egen løsning, har eleven plutselig gått minst et nivå høyere enn «kopiering», og er et skritt lenger på veien til å bli en selvgående hundetrener.

Dette temaet kan du lære mye mer om i kurset «Benchmarking for klikkertrening» som Morten tilbyr over hele landet. Ta gjerne kontakt for mer informasjon hvis du vil vite mer om Benchmarkingkurset eller om du ønsker å arrangere dette kurset i din by.