Handlingsrom – en viktig del av våre kriterier

Handlingsrom – en viktig del av våre kriterier

Hvis man nettopp har fattet interesse for klikkertrening, kan det i starten være litt vanskelig å forstå hvordan erfarne trenere kan fri-shape hunden til å tilby adferder «frivillig», uten å lokke, lede eller vise hunden hva den skal gjøre i starten.

OBS: Jeg skriver «frivillig» i anførselstegn, ettersom ingen adferder i prinsippet egentlig er helt «frivillige», men det er en mer avansert diskusjon. I mellomtiden kan vi definere «frivillige adferder» som «adferder hunden tilbyr uten lokking/leding og uten det verbale/visuelle signalet som vi planlegger å sette på til slutt». 

Mye av nøkkelen for vellykket fri-shaping er det vi kan kalle «handlingsrom». Under trening kan vi tilrettelegge situasjonen slik at hunden har STORT handlingsrom (altså at den har mulighet til å tilby mange forskjellige adferder), eller LITE handlingsrom (der den kun har mulighet til å tilby et begrenset antall adferder). Erfarne klikkertrenere er flinke til å justere dette handlingsrommet opp og ned, alt etter hva som gir mest effektiv trening der og da. Handlingsommet er et viktig aspekt av våre KRITERIER.

I «gamle dager» for 20-25 år siden da klikkertrening først ble introdusert, brukte de fleste trenere ofte et ganske stort handlingsrom når de shapet inn nye adferder. Jeg husker gamle amerikanske klikkertreningsfilmer på VHS-kassetter der treneren ofte satt på en stol, mens hunden var løs og kunne bevege seg fritt i rommet og i prinsippet gjøre hva som helst (inkludert gå et helt annet sted), mens treneren klikket hver gang hunden gjorde noe som var en tilnærming til målet.

Etterhvert som klikkertrening ble mer populært blandt konkurransetrenere som ofte hadde behov for mer presisjon, forandret treningsstilen seg endel på dette punktet. Her er noen måter å redusere hundens handlingsrom, slik at det er lettere for hunden å tilby akkurat den adferden vi er ute etter raskere eller mer presist:

  • Trene med hunden i bånd (slik at den ikke kan gå vekk)

 

  • Trene innendørs i stedet for utendørs

 

  • Trene helt uten forstyrrelser

 

  • Tilrettelegge miljøet (f.eks. trene inntil en vegg)

 

  • Bruke forskjellige former for strategisk belønningsplassering, som ofte plasserer hunden på riktig startpunkt for neste adferd osv

 

  • Trene repetisjonsbasert med «rene looper»

 

  • Sitte på huk rett foran hunden (eller bruke en annen «spesiell posisjon» som er unik for trening av akkurat denne adferden)

 

  • Bruke target, kasse eller plattformer

 

  • Passe på at hunden har lært mer grunnleggende adferder veldig godt, slik at det er enklere å lære inn den nye adferden (f.eks. at hunden har lært å sitte rett inntil venstre fot, styre bakparten, gjøre vendinger på stedet, håndtargeting osv før du trener «fri ved fot»).  Jo mer hunden kan godt fra før, jo mindre er i praksis hundens «handlingsrom», og jo enklere vil det være for treneren å få fram den nye adferden «frivillig».

 

  • Hvis du bruker lokking (altså leder hunden med en godbit, legger ut en ball den skal springe mot osv), er handlingsrommet i prinsippet knøttlite (og vi snakker ikke lenger om «fri-shaping»). Det samme gjelder når du bruker et ferdig innlært signal.

 

Fordelen med å trene inn nye adferder med lite handlingsrom er som sagt at det er enklere å få fram riktig adferd raskt, eller å få fram adferden slik at den ser ut nøyaktig slik vi vil ha den med så lite variasjon som mulig. Dette kan være nyttig i mange sammenhenger.

Men det er fordeler med å trene med stort handlingsrom også! Hvis hundens handlingsrom er stort, betyr det at det er svært få ekstra stimuli tilstede som vi må fjerne senere. Dette betyr at hvis du først får etablert en frivillig adferd godt i en situasjon der hunden i prinsippet kan gjøre «hva den vil», har du allerede en meget godt  generalisert og selvstendig adferd. Så noen ganger er det kanskje verd å bruke litt lenger tid i starten av treningen før det ser den ferdige adferden, og heller få igjen denne investeringen senere.

Hvis du trener med lite handlingsrom kan du kanskje få fram den riktige adferden raskere, men det er fort gjort å «sette seg fast» på dette nivået og få hjelpeavhengighet av det lille handlingsrommet. Hvis du for eksempel  har jobbet mye med «avstandskommandering» (altså stillingsforandringer stå/sitt/ligg) sittende på huk rett foran hunden (for å få helt presise bevegelser og låste fram/bakbein osv) er måten du sitter på en gedigen hjelp som du må redusere på et tidspunkt for å komme i mål.

 

Så hva er «best»? Stort eller lite handlingsrom?

Som med det meste annet i livet «kommer det an på…». Det som er viktig er at du som trener er fleksibel og dyktig til å JUSTERE og VARIERE dette handlingsrommet både opp og ned ut fra hva hunden trenger der og da.

Mitt generelle råd er som regel «bruk så stort handlingsrom som mulig» eller «ikke bruk mindre handlingsrom enn strengt tatt nødvendig».

Vi ønsker å få fram adferden presist og så raskt som mulig (hvis hunden din ofte blir «frustrert» når du klikkertrener, kan du gjerne se nærmere på «handlingsrommet» hunden har tilgjengelig når dere trener).

Samtidig er det viktig å huske at adferden er ikke «ferdig» før den kan utføres selvstendig i flere forskjellige situasjoner (ikke bare i en spesiell situasjon). Og jo større handlingsrom du kan bruke fra starten, jo kortere vei er det til målet når du først har fanget den riktig adferden.

Lykke til med fri-shapingen! ☺

 

PS: Nytt klikkerinstruktørkurs starter i august og det er fortsatt noen ledige plasser igjen. Få med deg din beste treningskamerat, meld dere på og invester det neste året i å videreutvikle din kompetanse som hundetrener og instruktør! Dette kurset vil du ha stor glede av hele resten av din «hundekarriere»! Påmelding & mer informasjon på www.klikkerinstruktor.no