De siste 10 dagene har jeg kjørt en liten «10 Dagers Challenge» på «Bli liggende» med schäferen Cuba (15 mnd). Målet var 10 minutter. Vi har trent mye opp til 5 minutter, og hun har vært veldig trygg på det. «Bli liggende» er ikke spesielt spennende å trene, så jeg trengte et lite push for å få opp varigheten på adferden såpass mye at vi har en bra sikkerhetsmargin til vi nå skal begynne å trene sammen med fremmede hunder, etterhvert som brukshundklubben åpner for fellestreninger igjen.

Utfordringen var enkelt og greit å starte med 1 minutt, og deretter økt med 1 minutter hver dag til vi var opp i 10 minutter. Jeg regnet med at det var ganske overkommelig siden vi ikke hadde noen problemer med adferden fra før.

«Reglene» for utfordringen var at vi skulle ha minst én vellykket «offisiell» repetisjon hver dag hvor hun lå i så mange minutter som var dagens krav. I denne repetisjonen skulle hun ikke ha «oppvarming» først, og heller ingen forsterker for «ligg» før jeg gikk i fra henne. Vi kunne imidlertid gjerne trene flere økter resten av dagen der vi forsterket etter kortere tid osv (kort sagt gjøre det som var nødvendig for at hun skulle klare kravet neste dag også).

Det gikk helt feilfritt opp til 6 minutter. På dag 7 reiste hun seg omtrent halvveis (da naboen plutselig begynte med noe mistenkelig aktivitet i hagen). Resten av dagene gikk også veldig greit, og jeg trengte ikke gjøre noe særlig med ekstra trening i tillegg til den lange, offisielle repetisjonen hver dag.

«Bli liggende» er verdens enkleste adferd å trene (så lenge man ikke har fått noe rusk i maskineriet). Utfordringen er først og fremst å GJØRE det ofte nok til at man får bra nok flyt på adferden. Å lage en slik liten «challenge» for seg selv (eller sammen med treningsvenner) der man fokuserer på én bestemt adferd over 3, 7, 10 eller 30 dager, kan være det som trengs for å forsterke din egen adferd tilstrekkelig til at du gjør treningsjobben (selv om ikke adferden er veldig spennende å trene).

En viktig detalj når du kjører slike utfordringer for deg selv: VENT med å fortelle noen om utfordringen fram til du har fullført den!

Det er 2 grunner til dette:

1 – hvis du poster ting på Facebook, snakker om utfordringen til venner osv før du er ferdig (eller kanskje til og med før du har begynt i det hele tatt), forsterker du ikke riktig adferd for deg selv. Du forsterker «å snakke om trening», men ikke «å trene». Dette er kort sagt elendig timing. Samme prinsipp gjelder forresten også hvis du planlegger å lese en tung fagbok el.l. Vent med å si noe om det til du faktisk har lest den!

2 – for det andre vil du ved å fortelle om «utfordringen som du planlegger å gjøre», sette opp en negativ forsterknings kontingens for deg selv. Konsekvensen er ikke lenger «muligheten til å fortelle om det etter at du har gjort det» (positiv forsterkning), men i stedet et «ubehag ved å ikke gjøre som du har sagt du skal gjøre» som du nå må trene for å unnslippe (negativ forsterkning).

Noen personer er komfortable med å jobbe under negativ forsterkning (de er effektive rett før deadlines osv), og vi må alle av og til gjøre ting under kontroll av negativ forsterkning. Men når man har muligheten til å tilrettelegge miljøet på en mer intelligent måte, er det jo greit å benytte muligheten.

Så nå har jeg gjort jobben, og casher inn forsterkeren ved å skrive denne bloggen! Og så får vi se om det øker sannsynligheten for at jeg kjører flere slike utfordringer på andre adferder senere. 🙂

PS: «Selvtrening» (altså å administrere forsterkningsbetingelser for din egen adferd) er forresten noe vi jobber mye med i praksis på Canis sitt klikkerinstruktørkurs hvis du vil lære mer.