Ta det man får

Ta det man får

Når man trener hund synes jeg man ikke bør tenke så mye på hva hunden har gjort før eller hva man selv synes den burde kunne. Det kan være man må svelge noen kameler og ganske enkelt ta det man får

Alle kan vel kjenne seg igjen i å ha vært på et hundekurs der hundene lærer seg ting i svært ulikt tempo. Jeg nevnte det så vidt også i blogginnlegget «noen tanker om fremgang». Ulike hunderaser er avlet til ulike formål, så det er klart at de med tanke på læring også har ulike utgangspunkt. En border collie er avlet for å samarbeid med gjeteren, mens en greyhound er avlet for å selvstendig jakte å innhente et bytte. Dette betyr selvfølgelig ikke at det er ikke er mulig å lære en greyhound noe som helst, men antagelig vil det kreve litt mer tålmodighet.

Det er selvfølglig også slik at det er store individuelle forskjeller innen hver hunderase. Det er ikke slik at man bare kan kjøpe en hund av en eller annen rase og forvente at den umiddelbart vil fungere perfekt til det den er avlet for. Det er klart at det kreves mye god trening for å gjøre det godt i konkurranser og prøver for eksempel.

Jeg tror det er viktig å ut fra hver enkelt hund når man trener, og prøve å legge fra seg alle fordommene man har på forhånd. Jeg tenker også at det er viktig å ikke tenke så mye på hva du eller hunden har fått til tidligere. Det er det hunden presterer akkurat nå, som er det du må forholde deg til. Klarer ikke hunden det samme den klarte i går, så er det rett og slett for vanskelig i dag. Selv om du tilsynelatende trener helt likt klarer du aldri å gjøre noe 100% likt to ganger på rad. Posisjon, stemmeleie og bevegelser vil alltid forandre seg bittelitt.

Selv hadde jeg en liten «wake up call» angående forventninger da jeg skulle starte innlæringen av bringkobbel på mine hunder for første gang forrige uke. Jeg startet med Sue, som er den hunden jeg regner for å være den minst erfarende. Jeg var svært fornøyd med økten. I løpet av få minutter tok hun opp bringkobbelet under haken helt uten at jeg holdt i det.

sue-bringkobbel

Etter dette skulle jeg gjøre det samme med Zira. Hun har alltid tatt ting svært raskt, og jeg regner henne for å være mest lærevillig og erfaren. Jeg ble nok farget veldig a dette og regnet med at hun skullefikse utfordringen minst like fort. Det gjorde hun ikke, og jeg måtte rett og slett ta en liten pause og tenke over saken. Jeg fant ut at jeg selvfølgelig hadde hatt alt for høye kriterier og dermed ble også belønningsfrekvensen svært lav. Etter pausen senket jeg kriteriene betydelig og prøvde å ikke tenke på hvordan Sue hadde gjort det. I denne økten hadde hun mye mer fremgang. Hun bet over bringkobbelet da jeg holdt det i ulike posisjoner foran henne og holdt også igjen da jeg dro i det. Hun hentet det ikke opp under haken mens det hang rundt halsen, men like fullt var det fremgang.

Jeg har lært at jeg fra nå av ikke må sette kriteriene mine ut fra hvordan jeg tror at en hund vil gjøre det, men heller ut fra hva den faktisk gjør.