Nosework – en sport på hundens premisser.

Nosework – en sport på hundens premisser.

Det er lett å bli begeistret for nosework. Det er en aktivitet der hunden gjør det den er best på – den bruker snuten. Hunden får brukt den usedvanlig gode luktesansen sin i samarbeid med oss. Den skal snuse seg fram til en duft som er gjemt og vi skal belønne den for jobben den har gjort. Så enkelt kan aktiviteten (og sporten) forklares.

Sporten nosework tar hensyn til hundens behov på en helt særskilt måte. I noseworkkonkurranser skal det være mulig for nesten alle hunder å delta, også de som ikke finner sin plass i andre hundesporter. Alle momenter i alle klasser skal kunne løses med hunden i bånd. Her er det mulig å være for hunden som ikke kan være løs, hunden som ikke takler andre hunder på nært hold, eller hunden som ikke trives med at fremmede kommer for nært.

Men det at nosework er en sport på hundens premisser er mye mer enn bare dette. I nosework kan hunden få lov til å jobbe på den måten som passer den best.  Hundens søksarbeid trenger vi ikke styre, og bør ikke styre. Hunden skal være lydig mot duften, finne fram til den og vi skal forstå at den har gjort det.

Når vi jobber uten å ta styringen over aktiviteten må vi jobbe med en enda mer spennende side av sporten. Hunden trenger ikke gjøre noe annet enn å bruke den fantastiske luktesansen sin. Resten av jobben kan føreren gjøre, med å lese hundens kroppsspråk slik at de vet når den har gjort funn. Sporten krever ingen bestemt markering av funn. Det holder at fører kan lese hunden, og varsler dommer at hunden har funnet. Dette er det som gjør nosework til en sport som virkelig er en sport på hundens premisser. Det er vi som må lære å lese hunden. Vi må bli bedre kjent med dens kroppsspråk. Vi må tørre å stole på at vi kan observere hundens ubevisste kommunikasjon. Vi må ut av vår komfortsone og lære å forstå en annen art, også i en konkurransesetting!

Mange hundeførere kvier seg for å prøve, eller de mener at de ikke kan lese hunden. Det går for fort, hunden er for rask, det er for usikkert. Dermed blir det til at de jobber med å lære inn en bestemt markeringsadferd som hunden skal utføre når den har funnet duften. Da opplever hundeføreren at de selv blir tryggere i jobben som skal gjøres.  Dessverre kan den tryggheten som oppleves i en trent markering lett bli en falsk trygghet. Når hunden jobber i et vanskelig søk og lar være å markere, har vi et problem. Har den ikke funnet? Eller er hunden usikker på funnet? Kanskje det er andre stressfaktorer i miljøet som gjør at hunden ikke markerer? Leser vi hunden riktig kan vi melde funn uansett. Spørsmålet da er om vi greier å ha så stort fokus på å lese hunden når vi henger oss opp i markering?

Når vi har en trent markeringsadferd får vi selvfølgelig også en del problemer med feil eller falsk markering. For når hunden blir belønnet for markering istedenfor å bli belønnet for funnet kan hunden veldig lett ty til markering i et forsøk på å oppnå belønning eller for å komme seg ut av en situasjon den ikke mestret. Hundefører som opplever falskmarkeringer når de virkelig trenger gode markeringer blir jo ikke trygg på at hunden vil gjør jobben sin riktig ved neste utfordringen heller.

Å filme hunden er til veldig stor nytte når du skal lære å forstå din hund. Videoen her viser tre forskjellige hunder i arbeid med nosework. Ingen av hundene er trent til en bestemt markeringsadferd, men alle viser helt tydelig at de har funnet.

Kunne nosework være noe for deg og din hund? Nosework kurs finner du her.