Innlæring av dobjelle

Innlæring av dobjelle

Høres det ikke fancy ut at hunden ringer i en bjelle når den må på do? Det er nemlig ikke så komplisert å lære inn, og det finnes flere gode grunner til å gjøre det.

Høres det ikke fancy ut at hunden ringer i en bjelle når den må på do?

Det er nemlig ikke så komplisert å lære inn, og det finnes flere gode grunner til å gjøre det:

1.Bjelleringing kan være en mindre aversiv lyd enn bjeffing og piping for mennesker. Jeg merker selv at jeg kan irritere med grønn over bjeffing, og ved å bruke en dobjelle vil i hvert fall det at hunden bjeffer når den vil ut, bli borte/redusert.

2. Det gjør det enklere for oss å forstå hva hunden vil. Ved å bruke en dobjelle, trenger vi ikke å lure på om hunden faktisk må ut, eller om den bjeffer for å få tilgang til for eksempel mat eller oppmerksomhet. Vi kan dog ikke helt utelukke at den bare vil ut å lukte på blomstene.

3. Hunden får økt kontroll over sine omgivelser, noe vi vet er emosjonelt viktig for både dyr og mennesker. Det finnes en klar sammeheng mellom helse og det å kunne kontrollere sine omgivelser. (Peterson et al., 1993) Dette skriver jeg også om i innlegget: Hva er egentlig lært hjelpesløshet?

4. Innlæringen er en artig aktivisering for hunden. Det kan være en fin utfordring for hunden å bryne seg på, spesielt om man benytter seg av shaping. Da må hunden bruke hodet litt for å finne ut av mysteriet med bjella.

5. Hunden kan lære seg at høye lyder kan føre til hyggelige til. Hunder som i utgangspunktet kan være skeptiske til lyder, kan lære seg at lydene er en fin ting. De fører tross alt til leker, godis og annet snaskens. Dette samtidig som den selv har kontoll over situasjonen.

 

En mulig framgangsmetode:

Trinn 1 Lær hunden å ringe i bjella

Start med å shape inn at hunden ringer i bjella når du holder den fora deg. Benytt deg gjerne av en sauebjelle eller liknende i snor, da den er lett å henge opp der du vil. Begynn med å klikke og belønne for at hunden titter på bjella. Etter hvert må hunden gradvis bevege seg mer og med mot bjella og til slutt klikkes og belønnes det kun for at hunden dytter borti bjella med labben eller nesa. Hvor høyt du ønsker at hunden skal ringe i bjella, er litt opp til deg. Bruk godbit, leke eller noe annet hunden liker som belønning.

Trinn 2 Flytt bjella til ønsket sted

Flytt bjella til der du ønsker at den skal henge og klikk og belønn for at hunden ringer i bjella her. Varier gjerne plasseringen av deg selv, slik at hunden kan ringe i bjella uansett hvor du står eller hvor du ser. Fortsett på dette trinnet til hunden har god flyt på atferden og ringer i bjella så snart den er ferdig med forrge belønning.

Trinn 2 1/2 Paring av lyd og luftetur

Dette trinnet går ut på å kombinere trinn 2 med at du selv ringer i bjella hver gang du går ut med hunden for å la den gå på do. Dette for at hunden skal assosiere lyden med å gå ut. Jeg kaller dette trinnet for 2 1/2 fordi det ikke er sikkert at dette trinnet er nødvendig. Prøv gjerne å gå rett fra trinn 2 til trinn 3, og gå heller tilbake hit om trinn 3 blir for vanskelig.

Trinn 3 Erstatte tidligere belønning med luftetur

Dette er det siste og kritiske punktet. Her skal det vi har belønnet med tidligere, erstattes med luftetur. Dette kan selvfølgelig også være en god belønning om hunden faktisk må på do. Derfor er det lurt å starte med dette trinnet på et tidspunkt når hunden antakelig må på do. Gjør akkurat det du pleier når du har trent på trinn 3, men i stedet for å gi godbit eller liknende når hunden ringer i bjella, tar du den med rett ut. Gi gjerne en godbit på vei ut for å få en glidende overgang fra trinn 2. Gjør det samme hver gang du skal ut med hunden din og varier hvor du står helt til du kan være i andre rom i huset.

 

Og vipps, så har du en hund som ringer i bjella når den skal ut! Husk atdu alltid må lufte den når den ringer i bjella for å få en mest mulig pålitelig atferd. Vis den bjella om den skulle bjeffe eller forsøke å få komme ut på do på andre måter, og gå straks ut med den når den har ringt i bjella.

 

 

Referanser

Peterson, C., Maier, S. F., & Seligman, M. E. P. (1993). Learned helplessness : a theory for the age of personal control. New York Oxford University Press.