Er operant innlæring en treningsmetode?

Er operant innlæring en treningsmetode?

Aller først: Det er ikke min mening å «korrigere» noen med dette innlegget – det er utelukkende et forsøk på å oppklare en forvirring som jeg har sett herske i visse hundetreningskretser i en del år.

Hvis man surfer litt rundt på nettsider med hundeskolers presentasjoner av seg selv eller i blogginnlegg og artikler, kan man noen ganger støte på utsagn som «her trener vi rent operant» eller «vi bruker den operante innlæringsmetode» eller lignende formuleringer. De blir som regel brukt i klikkertreningskretser, men ikke bare der. Å snakke om operant innlæring har for noen blitt navnet på en metode med to grunnleggende forutsetninger: at det trenes belønningsbasert og evt også at det trenes med frivillig atferd.

Betegnelsen operant betinging eller operant læring er navnet på en læringsprosess som beskrives i atferdspsykologien. Og som i så mange andre lignende sammenhenger, skjer det noe med presisjonen i språkbruken når man begynner å bruke vitenskapelige betegnelser i en sammenheng hvor man samtidig ønsker å forklare ting i et hverdagsspråk. Og det er nettopp den problematikken som er på ferde her. La oss for ordens og klarhets skyld derfor ta en kort opprydding.

Som sagt så er betegnelsen operant læring ikke navnet på en treningsmetode, men på en læringsprosess, hvori operante atferder inngår. Den prosessen handler om at atferd hos et individ kan endres gjennom konsekvensene som etterfølger atferden. De fire overordnede konsekvensene kalles positiv og negativ forsterkning og straff. På godt norsk: atferd hos et individ kan endre seg på grunn av at noe skjer etter atferden, og som påvirker om individet vil gjøre dette igjen eller ikke. Det betyr altså med andre ord at det er snakk om en operant læring uansett om det brukes straff eller forsterkning (i dagligtale «belønning», men det er heller ikke presis språkbruk, men det er ikke det viktigste her).

Det betyr i praksis at det er meningsløst å snakke om at man trener ren operant. Alle trener operant, uansett om man bruker strupehalsbånd for å lære hunden å gå pent i bånd, eller om man bruker godbiter til å belønne ønsket atferd. Begge deler er operant læring. Operant læring er altså ikke bare belønningsbasert læring. Når det sniker seg inn en misforståelse her, kan det kanskje handle om at hovedparten av de som betegner seg selv som klikkertrenere, har valgt vekk positiv straff og negativ forsterkning fra sitt treningskonsept, og samtidig også bruker atferdspsykologien som utgangspunkt til å bli bevisste på/forstå treningsprosessen med hunden for å gjøre den effektiv.

Det var den ene delen av utsagnet. Den andre delen er den med frivillighet.

Nå må vi igjen se på definisjonen av operant læring. Den type atferd som kan gjennomgå en sånn læringsprosess, er de operante atferdene, og de defineres altså ene og alene av at de kan gjøres mer eller mindre sannsynlige av konsekvensene vi nevnte tidligere. Disse konsekvensene danner basis for det valget individet treffer neste gang det står i en tilsvarende situasjon. Derfor taler man ofte om at de operante atferdene er viljestyrt, intensjonell atferd (også noe forskerne diskuterer, men det er ikke poenget her). Kort og godt: man velger om man vil utføre atferden igjen i forhold til om den lønner seg eller ikke. Dette står i motsetning til annen type atferd og tilhørende læringsprosess(er), nemlig reflekser og klassisk betinging.

Reflekser kan ikke bli mer eller mindre sannsynlige pga konsekvenser, de bare utløses når nøkkelstimuli opptrer. Du kan ikke velge å la være med å produsere munnvann når du ser eller lukter at god mat er på vei på tallerkenen din, ei heller kan du la være å sparke ut benet når legen treffer med hammeren under kneet… uansett om du blir lovet 100kr eller strøm med strømpistol. Det skjer bare!

Reflekser er derfor i en særlig forstand ufrivillig atferd, og operant atferd er i den konteksten frivillig, siden vi har mulighet for å velge om vi vil gjøre det eller ei. Jeg tror at mange har misforstått eller blandet denne forståelsen av «frivillighet» sammen med den formen for frivillighet en del klikkertrenere snakker om når de velger et konsept i treningen som handler om å la hunden selv prøve seg frem og finne ut av hvilken atferd som fører til forsterkning (belønning) og hvilke som ikke gjør det, med så lite påvirkning fra føreren som mulig. Men det er stadig snakk om en operant læringsprosess selv om du bruker massiv lokking! Det er ikke ditt valg av treningsteknikk som definerer operant læring. Operant læring er navnet på en læringsprosess – ikke en spesiell metode.