Canis ClickerCamp 2015 – Dag 1

Denne uka er jeg instruktør på Clickercamp på Finnskogen der jeg underviser et runderingslag i 6 dager. Hver dag dukker det alltid opp noe interessant, så i de neste blogginnleggene vil jeg framheve noen viktige læringspunkter som vi har vært innom i løpet av dagene.

Det jeg vil trekke fram fra første dag i skogen er betydningen av midtlinjelydighet som vi skriver mye om boka «Rundering i teori og praksis». Det er to grunner til at midtlinjelydighet er viktig i rundering. Den første årsaken er rimelig åpenbar: Det er lettere å styre en lydig hund enn en hund som styrer hele showet selv (duh).

Men lydighet og kontroll i seg selv er faktisk ikke den viktigste grunnen til å ta midtlinjelydigheten på alvor. Den viktigste grunnen er rett og slett å øke sjansene for at «stemningen» mellom hund og fører er best mulig under hele runderingen. Hvorfor er det så viktig, kan du spørre.

Mye av grunnen vil du finne når du skal begynne å «strekke hunden», dvs lære den å søke stadig lenger uten funn. Måten man gjør dette på er i utgangspunktet enkel og grei læringsteori: Du bare trapper ned forsterkningsfrekvensen (dvs antall funn i forhold til blindslag) gradvis og uforutsigbart, og så vil hunden etterhvert kunne søke stadig lenger uten å miste gnisten.

Det jeg imidlertid ofte ser i runderingstrening er at det er «noe» som forstyrrer denne tilsynelatende enkle prosessen. Og dette noe er nettopp» dårlig stemning» mellom hund og fører. Og med en gang det er noe som skurrer mellom hund og fører på midtlinja, er det på en måte som om all verdens gradvis og intelligent økning av antall blindslag ikke har så stor betydning lenger. Ting bryter sammen likevel. I forbindelse med stimuluskontroll og kjeding snakker vi ofte om «The poisoned cue». I runderingstreningen er det hundens søk som blir forgiftet når midtlinjelydigheten blir forstyrret av masing, kjefting og andre lumskheter.

Hele poenget med midtlinjelydighet er at hunden skal kunne kontrollere seg selv frivillig. Det vil si at hunden frivillig skal søke inn til fører under flying, hunden skal frivillig sette seg i utgangsstilling for å få lov til å løpe ut på utslagene osv. Hvis du vil trene midtlinjelydighet med tradisjonell negativ trening er det mye bedre å la være, ettersom det bare skaper mer motkontroll og dårlig stemning (selv om hunden kanskje ikke tør annet enn å være lydig).

Lydighet som baserer seg på frivillighet hos hunden gir derimot kun bedre stemning jo lydigere hunden blir. Og det viktigste med dette er som sagt ikke lydigheten i seg selv (selv om den er en kjekk bonus) – men at hunden nå kan søke (og bli stadig mer utholdende i søket) totalt uforstyrret av konflikter med føreren.

Så finn deg en sti i skogen, og begynn å klikke for hele arkivet av frivillige grunnferdigheter du har. Lær hunden at å tilby adferd frivillig er en like god idé i skogen som på appellbanen.

Med denne plattformen blir «strekking av hunden» en veldig mye enklere og rett fram prosess…

Linn og Endre kuler´n i teltet i en sjelden pause,
Linn og Endre kuler´n i teltet i en sjelden pause.