Båndtrening

Båndtrening

Essensen i båndtrening er å snu på betingelsene slik at hunden må tenke omvendt.

Båndtrening er antakelig en av de  viktigste øvelsene innen hverdagslydighet, og er også den mange sliter med. Det er så mye hyggeligere å gå tur med en hund uten å få dratt av seg armen. Det er også mye bedre for hundens helse å kunne gå løst og ledig, uten å ha konstant press på halsen.

For hunder er det selvfølgelig helt logisk å dra i båndet for å komme seg framover. Det å komme seg framover er en enorm forsterker (motivasjon/belønning) for å dra i båndet. Og dette er ofte det som skjer. Hunden drar i båndet og vi blir slept etter. Kanskje prøver vi til og med å gå fortere «for å ta igjen» hunden. Dette går selvfølgelig ikke, og hunden drar bare mer og mer.  Vi får da en hund som erfarer at det er det å dra i båndet som funker, og den kommer seg fortere fram på den måten.

For å få en hund som ikke drar i båndet må vi snu på betingelsene. Vi må sørge for at hunden faktisk ikke kommer framover dersom den drar i båndet, men kommer framover om den ikke drar. Dermed bruker vi fortsatt det å komme fram som forsterker (motivasjon/belønning), men den må gjøre det motsatte av å dra i båndet. På denne måten er det mulig å få en hund som går pent nettopp fordi den vil fram.

Det som kan være lurt er å se for seg en grense du ikke ønsker at hunden skal passere. Om hunden passerer denne grensen stopper du ganske enkelt. Det er ikke nødvendig å rykke i båndet eller skjenne på hunden. For hunden er det straff nok å ikke komme framover til de deilige duftene på tur. Dermed blir du stående til hunden kommer tilbake bak den usynlige grensen, og da begynner du å gå igjen. Du går kun når hunden er bak denne grensen. Dette kan ta lang tid før hunden skjønner, og antakelig må du stoppe veldig ofte i begynnelsen. Men etter hvert som hunden aldri får gå framover med mindre den er bak den usynlige grensen, vil den befinne seg mer og mer bak denne. Hunder (og alle andre organismer) vil alltid gjøre det som funker, og derfor kreves det av oss at vi er fullstendig konsekvente.

Det kan være greit å først lære hunden å gå bak deg når du står rolig. Dette kan shapes ved at du rett og slett klikker og belønner for at hunden går bak grensen. Her la jeg i starten opp en fysisk grense. Dette er for å gjøre det enklere å time klikket for meg selv, og det blir også litt lettere for hunden å ha en fysisk grense å forholde seg til. Denne må raskt tas bort, da hunden ikke kommer til å ha en fysisk grense å forholde seg til på tur.

Dermed er det på tide å bruke bevegelse framover som belønning. Dette kan gjøres ute mot en deilig lukt, men det kan også gjøres inne mot for eksempel en skål med godbiter. Her bruker jeg en Manners minder som slipper ut godbiter når jeg trykker på en fjernkontroll. Dette gjør jeg selvfølgelig mens hunden fortsatt er i posisjonen jeg ønsker.

Deretter kan avstanden hunden må gå fint økes gradvis.

Det er lurt å starte med dette helt fra starten av.  Dette for at hunden ikke skal erfare (hvertfall så lite som mulig) at den kommer seg framover når den drar i båndet. Om du har flere hunder kan det være lurt å gå med dem hver for seg, fram til de kan gå pent over lengre perioder. Må du stadig stoppe fordi en av dem drar i båndet blir de fort veldig forvirret. En løsning er å gå med hunden i halsbånd når den trener på dette, mens den har litt mer frihet når den går i sele. På den måten kan man la være å trene når den har sele og slippe å tenke på det hele tiden.