Aktivisering av døv hund

Aktivisering av døv hund

Det at hunden blir gammel, er ingen unnskyldning for at den bare kan ligge å kjede seg. Selv døve hunder kan trenes, men vi må justere litt på måten å gjøre det på.

I innlegget Shaping er gøy, skrev jeg om aktivisering av eldre hunder. Mange pensjonerte konkurransehunder går inn i en kjedelig og traus tilværelse, etter årevis med artig trening med eieren sin, og jeg er overbevist om at også eldre hunder har stor glede av litt enkel aktivisering i hverdagen.

Mange hunder får dårligere hørsel, eller mister den helt, når de blir eldre. Da har man faktisk ikke lenger lov til å konkurrere i lydighet lenger ifølge NKK sitt regelverk side 9.

Da min eldste hund mistet hørselen, sluttet vi å konkurrere. Dette betyr dog ikke at hun later seg absolutt hele tiden. Spesielt når det er kaldt eller regner ute, synes jeg det å finne på enkle aktiviteter er et strålende alternativ.

Jeg får ikke brukt verbale signaler eller klikker når vi trener, og vi trener stort sett frivillige atferder. Da får hun styre treningen mest mulig selv, og hun kan ta alt helt i sitt eget tempo. Før hun ble døv kunne hun ikke et eneste håndtegn, da jeg foretrekker å bruke verbale signaler. Det eneste håndtegnet jeg har lært henne hun kan nå er «værsågod». Dette var tydeligvis veldig enkelt, for bare etter en økt hadde vi god stimuluskontroll på håndsignalet.

Her om dagen trente vi på å holde fast/apportere to ukjente objekter, og dette er ikke «bare bare» for en hund som stort sett bare har apportert apportbukker. Spesielt blomsterpotta skapte litt problemer. Jeg uansett synes håndsignalet fungerte bra, og jeg tror det er godt for henne å bruke hodet litt. Jeg merker også at jeg trives ganske godt med å kun trene hund for aktiviseringsens skyld:-)