Å trene slik at hunden velger å være med.

Å trene slik at hunden velger å være med.

Når vi trener hunder, legger vi til rette for at de skal lykkes. Det kan f.eks. innebære å trene med få forstyrrelser, bruke gode belønninger og gjøre treningen morsom for hunden. En annen måte vi kan legge til rette på, er ved å ha hunden i bånd slik at hundens muligheter til å velge noe annet enn å jobbe med oss begrenses. Spørsmålet er om det alltid er fornuftig å gjøre det slik? Det er nemlig mye makt og motivasjon i det å kunne velge.

Hvis vi skal gi hunden friheten til å velge om den vil trene med oss, må vi faktisk la den ta valget om å være med uten at vi ber om oppmerksomhet. Det er hunden som får ansvar for å følge med – ikke vi som skal si at de må. Den samme tilretteleggingen som vi vanligvis bruker når vi trener blir da enda viktigere. Vi må vurdere alle faktorer som påvirker hundens motivasjon og tilpasse treningen til disse.

Planleggingen av treningsøkten må være fleksibel og ta høyde for at vi kanskje må tilpasse treningen underveis. Det vil noen ganger innebære å droppe målene vi hadde for treningsøkten og bare legge opp til at hunden er med og har det gøy. Vi må bruke tid på øvelser som tilsynelatende har ingen andre funksjon enn at hunden skal lære at det er morsomt å trene. Det kan kanskje føles uviktig, men jeg mener det absolutt viktigste er at hunden opplever gang etter gang at det er morsomt å trene med oss. Da har vi lagt til rette for at den velger å være med når vi står klar for å trene.

Videoen her viser litt av hvordan jeg har jobbet med Heti i det siste. Heti er 16 uker og vi trener hjemme i et miljø hun kjenner godt, og dermed har lettere for å mestre nye oppgaver i. Miljøet er likevel ikke helt fritt for forstyrrelser og fristelser for en valp. Vi jobber ute på treningsbanen der høner og ender går fritt, og det er skog og en bekk like ved.  Med andre ord: Her er det mye morsomt for en valp!

 

 

Treningsøkten hennes starter med en liten godbitlek. Hun får gratis godbiter på signalet “vær så god” og det kommer klikk når hun finner den og spiser. (Hun har jo lydet signalet “vær så god” så derfor får hun klikk og ny godbit.) Etter klikket venter jeg til hun orienterer seg mot meg igjen før jeg kaster neste godbit. Dette har vi gjort før og hun kjenner igjen leken. Dette er morsomt for henne, hun kan jakte på godbiter og det kreves ikke noe spesielt for å få de. Samtidig må hun følge med hvis hun skal se hvor jeg kaster, så jeg får mange muligheter til å forsterke fokus på meg.

Deretter trener vi litt på håndtarget med doggie zen kvalitetssikring. Dette er litt vanskelig, så jeg må senke kriteriene og godtar en del slurv med selve håndtargeten. Poenget er at hun velger håndtarget istedenfor godbitene som er fritt tilgjengelig i den andre hånden. Etter noen repetisjoner med dette går vi over til lek.

Siste del av treningsøkten bruker jeg lekbelønning for sitt eller sitt og bli. Det er bare i overgang til lekbelønning at Heti blir litt distrahert. Jeg venter bare, flytter meg litt slik at hun blir minnet om at jeg er der. Kanskje jeg skulle ha avsluttet økten etter håndtargettreningen? Men hun velger å komme tilbake for å trene mer, og vi får til noen få repetisjoner på sitt og bli før hun legger seg ned og jeg velger å avslutte. Selv om hun velger å legge seg ned, og det tyder på lite lyst til å leke, så har hun fortsatt fokus på meg. Det er jeg som avslutter, ikke Heti. Vi kunne sannsynligvis ha trent litt til ved å bytte tilbake til godbitbelønning, men økten har vært lang nok, så vi avslutter og koser litt istedenfor.

Å trene på denne måten krever litt mer av meg enn når jeg holder i enden av båndet og kan begrense hundens muligheter. Det jeg har igjen for denne måten å trene på er en hund som har lært å velge meg, og den har lært å velge å trene med meg. Det vil gi utslag på hennes evne til å mestre nye, vanskelige situasjoner, og på hennes evne til å fokusere på meg når det er forstyrrelser rundt oss.